Hvorfor er vi støle og hvordan kan yoga hjelpe?
De aller fleste føler seg stive fra tid til annen. Man kan lett tenke at det bare er sånn, men ofte ligger det spesifikke årsaker til grunn.
Kategori
Trening og treningstips
Dersom du knekker denne koden, kan det også gi deg en pekepinn på hvilken type yoga som passer deg best.
1. Muskler
Årsak: En muskel går fra en knokkel til en annen, over ett eller flere ledd. Om muskelen er for kort, vil den innskrenke bevegeligheten til leddene. Dette er ofte tilfellet når man prøver å ta seg selv på tærne. Når vi sitter stille på stolen hele dagen og ellers går anspent på glatt is til og fra jobb, er det ikke rart at hamstring-muskulaturen bak på lårene blir kortere. De holder rett og slett sitteknutene på hoften igjen slik at man ikke når frem.
Løsning: Kan for mange være dynamisk yoga. Musklene krever nemlig ikke så lang tid på å bli forlenget. I Ashtanga og Vinyasa yoga settes de ulike muskelgruppene på strekk i omtrent fem pust om gangen før vi går videre til neste asana (yogastilling).
2. Bindevev
Årsak: Bindevevet utgjør strukturer som leddbånd og sener. I tillegg danner det fascie – en hard hinne som pakker inn musklene våre og holder dem på plass. Bevegeligheten blir dårligere dersom bindevevet er stivt.
Løsning: Det krever lengre tid å tøye det faste bindevevet. Årsaken til dette er oppbygningen og sammensetningen av cellene. Noen materialer trenger rett og slett tid på å gi etter. Dette jobber vi med i for eksempel Yin yoga, hvor hver asana holdes i flere minutter.
Les også: Den ultimate guiden til yoga
3. Spenninger
Årsak: Musklene våre blir kortere når de aktiveres av nervene. Noen ganger er nervene våre så vant til å kontrahere muskelfibrene at de glemmer å slappe av. Dette gjelder særlig for personer med angst og mye stress. Nakkemuskulaturen er ofte anspent uten at man er klar over det. Over tid vil det være vanskelig for kroppen å slappe av i disse områdene.
Løsning: Restorative yoga er et godt verktøy for å lære kroppen å gi slipp på slike spenninger. Man bruker lang tid på å finne en posisjon som lar musklene slappe av. Vi bruker gjerne props (blokker, tepper, bolstere, belter, øyeputer, m.m.) for å støtte knoklene, så det blir lettere å deaktivere nervene.
4. Teknikk
Årsak: En viktig parameter for å være fleksibel er faktisk koordinasjon. Det hjelper ikke at en muskel er avslappet og lang dersom andre muskler rundt er aktivert. Det gjelder derfor å bli bevisst hvilke muskler som en selektivt aktiverer.
Løsning: Dette blir bedre med bevissthet over tid. Som med alt annet vil innsats gi resultater. Det går fortere om man tar med seg det man lærer på yogamatten i hverdagen også.
5. Skader
Årsak: Arr er en reparasjon som gjør at det dannes hardt bindevev. Om man får en ruptur i midten av en muskel og påfølgende arrdannelse, vil dette kunne påvirke bevegeligheten. Det samme gjelder etter operasjoner og ved skader i ledd, knokler og omkringliggende vev. Dette kan påvirke fleksibiliteten vår.
Løsning: Tro det eller ei – man kan gjøre de aller fleste yogatyper selv med skader. Det er lurt å ta en personlig time hos en erfaren lærer først for å få tips om hva man skal unngå og passe ekstra på.
Videre er et viktig siste poeng at alle er født ulike – vi kan ha forskjellig lengde på knoklene, og leddene vil aldri være bygget helt likt. Man bør derfor tilpasse sine forventninger etter utgangspunktet og jobbe med sin kropp. Motstand eller smerter i ledd møtes med mykhet – ikke med kraft.
En god regel er å ta en pause dersom pusten blir ujevn og hakkete, eller ansiktet lager grimaser – målet er myke, jevne og rytmiske bevegelser.