Inaktivitet nesten like farlig som røyking
Inaktivitet gir høyere dødsrisiko enn både høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Kun røyking er farligere, ifølge fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Kategori
Trening og treningstips
Tenk deg at en stor andel av 15-åringer begynte å røyke. Tror du myndighetene hadde satt i verk tiltak? Garantert, historisk har jo mye vært gjort for å få folk til å slutte å røyke.
Mye forskning har vært gjort rundt farene ved å være inaktiv. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at inaktivitet er det største globale folkehelseproblemet i vårt århundre. Hvorfor er det da ikke satt i verk flere tiltak for å øke aktivitetsnivået blant barn og ungdom?
En norsk 15-åring beveger seg mindre enn en 70-åring
Hvis barn fikk velge ville de aller helst leke og være i bevegelse. Men når barn begynner på skolen er noe av det man terper mest på, at alle skal lære seg å sitte stille.
En undersøkelse fra 2011* viser at blant norske seksåringer er det 90 % som oppfyller myndighetene anbefaling om én times fysisk aktivitet hver dag. Når barna bli ni er tallet redusert til 75 %. Og derfra synker det drastisk år for år, forteller Ole Petter Hjelle, norsk lege og hjerneforsker.
- I dag er det slik at blant norske 15-åringer er under halvparten aktive minst én time per dag. Norske 15-åringer sitter stille 70 % av døgnet! Det betyr at de beveger seg mindre enn en 70-åring.
Det er ikke vanskelig å se at dette er direkte skadelig, både fysisk og psykisk. Det er vanskelig å forstå at myndighetene ikke har foretatt seg noe for å bidra til økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom med denne allmenne kunnskapen.
Sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner
At fysisk aktivitet er viktig for å forebygge livsstilssykdommer er kjent for de fleste. Det kanskje ikke alle vet er at hjernen er det organet som sannsynligvis påvirkes mest av trening. Fysisk aktivitet er gunstig for alle hjernens funksjoner og forskning viser en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner.
- De barna som beveger seg mest og er i fysisk aktivitet minst én time hver dag, gjør det bedre på skolen enn de som er inaktive. I tillegg er de mer konsentrerte, mindre følsomme for stress og får bedre hukommelse.
Barn lærer gjennom lek, og det er også vist gjennom studier at motorisk utvikling er viktig for barns selvbilde. Denne kunnskapen er forholdsvis ny, og selv om den er godt dokumentert så har den fremdeles ikke fått gjennomslag hos politikerne, sier Hjelle.
- Skolehverdagen for våre barn er fortsatt uhensiktsmessig organisert. De sitter altfor mye stille, og det til tross for at vi vet det er skadelig for både kropp og hjerne.
Det har det siste året skjedd noe i retning av mer fysisk aktivitet i skolen, foreløpig som én ekstra time fysisk aktivitet til elever på 1.-10. trinn. Hjelle har større tro på å innføre fysisk aktivitet som en del av fagene, gjennom eksempelvis å ta med seg matteundervisningen ut og gjennomføre mattestafett eller norskrebus i norsktimen.
- Frykten for at fysisk aktivitet skal stjele tid fra andre fag på skolen er ubegrunnet. Forskningen er tydelig på at det beste vi kan gjøre for å bedre barns prestasjoner i andre fag er å få dem til å bevege seg mer. Og vi vet jo at barn ønsker å bevege seg!
Fysisk aktivitet som forebygging av psykiske helseproblemer
Det er gjort utallige studier på fysisk aktivitet og depresjon helt siden 1905. Ser vi på summen av alle funn er konklusjonen klar: fysisk aktivitet har positiv effekt både for å hindre at depresjon oppstår og i behandlingen av depresjon. Vi kan faktisk gå så langt som å si at fysisk aktivitet sannsynligvis er det viktigste enkeltverktøyet vi har mot depresjon, sier Hjelle og fortsetter:
- Kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mot depresjon er viktigere enn noen gang. Rundt 20 % av alle kvinner og 10 % av alle menn vil få en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Og hyppigheten er økende. Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis og en viktig grunn til sykefravær og uførhet i Norge.
En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med 40 % på fem år. De vanligste psykiske lidelsene hos jenter i denne aldersgruppen er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Når vi vet at så lite som én gåtur i uken reduserer risikoen for depresjon med inntil 50 prosent er det nesten utrolig at ikke mer er gjort for å innføre mer fysisk aktivitet i skolen. Det er den best dokumenterte forebyggingen vi vet om når det gjelder depresjon og vil spare ungdommen for mye lidelse og samfunnet for store ressurser, avslutter Hjelle.
Fikk du lyst til å lese hele boken til Ole Petter Hjelle? "Sterk hjerne med fysisk aktivitet selges på ditt SATS-senter, stikk innom og sikre deg et eksemplar!
Kilder:
Ole Petter Hjelle, Sterk hjerne med fysisk aktivitet
*Undersøkelse utført av Norges Idrettshøyskole, på oppdrag fra Helsedirektoratet