Joar trente seg frisk fra diabetes 2

Det høres litt for utrolig ut, litt for enkelt nesten. Og det er nettopp det, mener Joar. Altfor mange gjør livsstilsendring til noe uoverkommelig, når det egentlig handler om to ting: bestemme seg for å ville gjøre noe med det og så gjøre noe med det. Som han selv så treffende sier det:

- Jeg pleier å si at det aldri er for sent å gi opp, du kan heller gi opp i morgen. Det er rett og slett altfor mange ting å prøve ut før man gir opp!

Vi må skru tiden tilbake noen år. For Joars historie starter ikke med at han ble overvektig pga dårlig kosthold og utviklet diabetes 2.

Joars historie starter med at det blir oppdaget at han har hjernesvulst. Mellom første og andre året på universitetet merket Joar at synet hadde endret seg veldig på kort tid. Han oppsøkte en optiker og fikk nye briller, men så fremdeles veldig dårlig. Like før jul ble det oppdaget en svulst i hjernen som hadde flyttet synsnerven to centimeter, og en risikofylt og omfattende operasjon var uunngåelig.

Joar beskriver selv at han hadde en lykkelig uvitende holdning til konsekvensen av sin alvorlige sykdom og konsekvensene som kunne komme av operasjonen:

- Ingen på sykehuset fortalte meg om alt som kunne skje etter operasjonen. Naturlig nok ville de jo også vente og se om eventuelle senskader kom. Det at jeg rett og slett ikke innså hva sykdommen og operasjonen hadde gjort med meg, reddet meg. Det tok lang tid før jeg innså at operasjonen ikke hadde gjort meg friskere. Jeg tvang meg i gang og det var aldri et alternativ å gi opp noen av målene jeg hadde satt meg før jeg ble syk.

Mandagen, bare fire dager etter å ha blitt skrevet ut fra sykehuset etter den omfattende operasjonen, satt Joar igjen ved skolebenken på universitetet. Han hadde studier som skulle fullføres.

Svulsten lå mellom hypothalamus og hypofysen. Da de fjernet svulsten, forsvant koblingen mellom de to og han fikk det som kalles hypofysesvikt. Den kanskje mest inngripende konsekvensen er at langtidsappetitten til Joar forsvant, noe som innebærer at han rett og slett aldri er mett.

Vektoppgang ble nærmest uunngåelig og på seks måneder økte vekten til Joar til det dobbelte. På grunn av nok en hjernesvulst og ny operasjon tok det imidlertid hele ti år før det ble oppdaget at Joar hadde utviklet diabetes 2.   

Det var da Joar bestemte seg: han ville ikke i tillegg til andre helseutfordringer påføre seg selv eventuelle senskader av diabetes 2. Dagen han fikk beskjed om at han hadde utviklet diabetes 2 gikk han til anskaffelse av en ergometersykkel og han startet etter hvert med PT-timer på SATS.

- Jeg lovet meg selv å aldri se Dagsrevyen uten å sykle samtidig, og jeg ble mer bevisst på kostholdet. Øyvind (Personlig Trener på SATS Fornebu) satte i gang med målrettet styrketrening, og etter to år kunne jeg kutte ut alt av diabetesmedisin og siden har jeg ikke hatt behov for det.

Slik ble Øyvind Hansen Hamre, PT på SATS Fornebu, den viktigste støttespilleren for Joar:

- Uten PT tror jeg at jeg hadde gitt opp oftere hver gang en hindring kom i veien. Øyvind har vært helt fantastisk til å minne meg om at jeg alltid, uansett, kan gjøre noe. Øyvind vet hvor dramatisk avbrudd i treningen kan være for meg, og har hatt en avgjørende rolle i at jeg har kontinuitet i treningen min.

Da Joar første gang kom til Øyvind og fortalte om sine helseutfordringer, forstod Øyvind raskt at det var viktig å tenke flere tanker samtidig: de måtte sammen passe på kostholdet til Joar. Uten kontroll på matinntaket ville vekten skutt i været, spesielt med tanke på at Joars metthetsfølelse rett og slett var borte. En regulering av kostholdet var en viktig faktor for å bli kvitt diabetesen. I tillegg var det viktig å komme i gang med styrketrening før de kunne intensivere arbeidet med mer kondisjonsdrivende aktiviteter som skulle få Joar ned i vekt:

- Kroppen til Joar måtte bygges sterkere slik at han kunne bli i stand til å drive med litt tøffere kondisjonstrening enn sykling foran TV´en. En kombinasjon av kondisjonstrening og styrketrening var nødvendig. Mer intensitet i kondisjonstreningen ville få Joar ned i vekt og det igjen ville gi mulighet for å trene bort diabetesen, sier Øyvind.

Har du fått med deg? Styrketrening – den glemte helseanbefalingen

Sammen med Øyvind trente Joar opp muskler i ben og kjernemuskulatur, slik at han også etter hvert var i stand til å løfte tyngre og bygge enda mer styrke. Mobilitet og bevegelighetstrening var også viktig, for i det hele tatt å kunne klare å gå ned i en knebøy.

Les også: Hvorfor er det viktig med bevegelighetstrening?

Som for veldig mange andre utfordret korona de gode treningsrutinene for Joar. For å holde seg i aktivitet begynte Joar å gå 8 km hver dag. Det ble en fin rutine, men Joar var i tvil om det var nok intensitet til å vedlikeholde rutinene fra før nedstengingen. Hjemmekontor medførte også at han spiste mer.

Det var Øyvind som påpekte at Joar måtte steppe opp cardiotreningen mer, og da det ble åpnet opp for Boot Camp utendørs meldte Joar seg på etter tips fra Øyvind. Dette ble faktisk redningen for Joar under korona, sammen med utendørs styrketrening med PT. Korna økte behovet for å komme seg ut av døren for å trene. Utendørs Boot Camp ble redningen:

- Det er noe med det å ha booket seg til noe, forpliktet seg. Det blir noe av!

Øyvind åpnet også virkelig opp øynene for Joar når det gjelder styrketrening uten utstyr. For da styrketreningen ble flyttet utendørs ble han overrasket over hvor støl det gikk an å bli av å trene styrke uten vekter! Den muligheten hadde ikke Joar sett selv, sier han.

Øyvind er imidlertid klokkeklar på at Joar virkelig har sett muligheter der andre hadde gitt opp:

- Den reisen Joar har vært gjennom og det han har fått til med sitt utgangspunkt er veldig imponerende. Gitt de helsemessige utfordringene var det ingen selvfølge at han skulle lykkes. Måten han selv tok tak i egen helse og livssituasjon er en stor inspirasjon for mange, meg selv inkludert!

Vi kunne ikke vært mer enig! Joars historie er en stor inspirasjon for alle til å ta tak i egen helse, våge å gå ut av komfortsonen og ikke minst: det er en demonstrasjon i en viljestyrke vi sjeldent har sett maken til!