Norges yngste på 7 summits

Kun åtte nordmenn har tidligere vært på alle 7 summits. De fleste var i femtiårene da de fullførte, og brukte nesten ti år på å nå målet. Torkjel er kun 27 år og gjør 7 summits på snaut tre år. Av de sju toppene gjenstår nå Everest og Mt. Vinson i Antarktis.

Han er oppvokst midt i asfaltjungelen på Frogner i Oslo der han som barn flest var opptatt av fotball og i tillegg var speider. Torkjels forbilde var den svenske bestefaren som hadde jobbet i militæret og vært med i vinterkrigen i Finland og han vurderte han en militær karriere.

– Skulle jeg gjøre førstegangstjeneste ville jeg gjøre det skikkelig, sier Torkjel. Han søkte fallskjermjeger, og som 24 av nesten 1000 søkere kom han inn i fallskjermjegertroppen for 2008/09. Det ble et tøft år, og i militæret fikk Torkjell virkelig fikk erfare hvor langt han kan pushe kroppen og spesielt psyken. Men de krevende øvelsene gjorde også at han følte seg mer og mer komfortabel utendørs, og lærte at han faktisk kan takle alt.

Torkjel har alltid likt å være ute, men interessen for høyfjellet ble for alvor vekket i løpet av to måneder i Nepal blant fjelltopper på opptil 8000 meter etter studietiden på NTNU i Trondheim. I Trondheim begynte han også å klatre.

– I tillegg til den fysiske treningen, er det god mental trening, sier Torkjel. – For å stole på at sikringene du setter i fjellet kan holde deg oppe dersom du faller må du gjøre alt helt riktig og ha evnen til å holde hodet kaldt.

Å fullføre 7 summits krever enorm viljestyrke og pågangsmot, i tillegg til fysisk og mental styrke.

– Hvordan ser en vanlig treningsøkt ut for deg? – Jeg har alltid likt å holde meg i form, og trent jevnt gjennom hele livet. Fram mot Everest har jeg fokusert på størst mulig nytte i forhold til en slik ekspedisjon: å kunne bære tungt, gå bratt oppover og ha god grunnkondisjon er grunnleggende. Styrketreningen har jeg fokusert rundt bein og rygg.

Torkjel har lagt ned mange timer hos SATS samt klatret en del. I løpet av en uke har det stort sett blitt en beinøkt, en ryggøkt, noe kondisjonstrening, en klatreøkt og en sekkeøkt.

Torkjel forteller at han har presset kroppen hardt i perioder, samtidig som han har tatt det veldig rolig når han merker at kroppen trenger det. – Å lytte til kroppen har vært ekstremt viktig. Jeg har tidligere presset meg for hardt og det tar jeg ikke sjansen på nå, sier han.

I forberedelsene står også visualisering sentralt. Torkjell vet at det kan bli det tyngste han noensinne har gjort og øver gjennom å se for seg scenariet der han sliter seg oppover toppryggen til Everest, og selv det å ta frem drikkeflasken er et fryktelig ork. Pusten er kort, og nervene i helspenn.

– Jeg er ganske sikker på at et slikt øyeblikk vil komme, derfor må jeg være godt forberedt, forklarer han. Visualiseringen består også av gå av å gå gjennom løypa og traseene på kart og YouTube samt lese andres skildringer. Jo mer han vet om hva som venter, desto bedre han jeg takle det.

Det fysiske og mentalt henger nøye sammen og jo bedre fysisk trent du er, desto lengre tid tar det før det blir nødvendig å benytte den mentale styrken. I forberedelsesfasen har Torkjel tatt seg helt ut blant annet gjennom intervalløkter på mølla, når siste intervall skal vare i fire minutter, og han føler seg utslitt etter to. – Da tenker jeg "det er jo ikke så farlig om jeg stopper etter tre", men det er jo nettopp da må jeg jobbe med meg selv for å få det mentale på rett kjøl igjen, og sier til meg selv, "gir du deg nå så klarer du ikke Everest heller. Klarer du fire minutter, så klarer du alt."

Når jeg kommer hjem, gleder jeg meg til å klemme dem jeg er glad i og drikke vann rett fra krana.

I militæret ble han stadig minnet på at når du først tenker at du er skikkelig sliten, har du minst 50 % igjen. Man skal selvsagt lytte til kroppen og ikke ta det altfor bokstavelig, men det viktigste med den holdningen er at du har alltid mer å gå på hvis du klarer å mobilisere tankene og blikket opp fra den tunge fysiske situasjonen du er i.

Alt henger sammen med alt og Torkjell er bevisst på kostholdet og tar i tillegg tran, proteinpulver, vitaminer og magnesium hver dag. I forbindelse med oppkjøringen til Everest har han nesten ikke drukket alkohol. – Jeg mener ikke at alkohol er livsfarlig for treningen, men det hjelper psykisk å vite at jeg ofrer ting, og gjøre det jeg kan for å nå målet, smiler han. Da er det et lett valg å holde fast på.

– Jeg har en referanseverdi på hva som er slitsomt som jeg vet det ikke er så mange andre som har. Erfaringene fra både opptaksprøver og selve militærtjenesten har sørget for påkjenninger der jeg har møtt kjelleren og kommet meg opp igjen utallige ganger.

Har du gjort ekstremt slitsomme ting vil du alltid kunne hente opp den hendelsen når du igjen har det slitsomt, og tenke "men jeg har jo gjort noe som er verre". Og dermed holde ut. Stayerevne er nok et stikkord.

Rent økonomisk er det også kostbart å gjennomføre 7 summits. Everest og Vinson er spesielt omfattende og kostbare, og hver ekspedisjon har budsjett på flere hundre tusen kroner.

Torkjell har hittil gjennomført alle turene alene eller med kamerater, og de har ikke benyttet seg av guide. Det har gjort de første fem ekspedisjonene relativt rimelige, i tillegg til at mestringsfølelsen og læringsutbyttet blir ekstra stort når du har klart noe helt på egen hånd. For å gjennomføre Everest og Vinson må han ha med guide.