5 gode grunner til å begynne med yoga

Styrke er viktig for å få et sunt skjelett, for å stabilisere ledd og unngå skader. Ikke minst gir det en følelse av velvære. Det forbrenner også ekstra fettreserver. De dynamiske formene for yoga er bevist å gjøre deg sterkere (Gothe et al 2015; Jakhotia et al 2015; Ni et al 2016; Shiraishi et al 2016). Studiene har sett på både bein- og muskelstyrke hos den yngre og eldre populasjonen.

Om du ønsker større muskelmasse viser forskning at ren styrketrening er mer effektivt (Jakhotia et al 2015). Fordelen med yoga er likevel at man får trent hele kroppen – prøv selv og du vil erfare at man blir støl i muskler man ikke ante at man hadde.

Forskning viser at yoga gir deg bedre balanse (Tiedemann et al 2013; Oken et al 2006; Gothe et al 2015). Men hva skal vi med det?

Balanse er evnen vår til å holde kroppen oppreist mot tyngdekraften og skiftende utgangspunkt uten å falle. Sansene våre hjelper oss med dette; hørsel, syn, balansesenteret i øret og små reseptorer i muskel og skjelett gir hele tiden tilbakemeldinger til hodet som bestemmer hvordan vi skal aktivere musklene våre.

Har man dårlig balanse kan man lett få skader. Norge er på verdenstoppen for hoftebensbrudd. Ikke bare skaper det mye lidelse, det koster også samfunnet enorme ressurser (Helsedirektoratet).

I yoga gjør vi mange øvelser som tøyer ulike vev i kroppen. Det er kanskje ikke overraskende at forskere har konkludert med at yoga gir økt bevegelighet (Chen et al 2008 og 2010; Rachiwong et al 2015; Cheema et al 2013; Cowen et al 2005; Hughes et al 2016).

Om du ønsker å tøye bindevevet og få økt sirkulasjon i muskelfasciene bør man holde yogastillingene over en lengre tid. Dette gjør man i Yin Yoga, som er en roligere form for yoga.

Musklenes lengde blir derimot tøyd på kortere tid, så da kan man prøve Ashtanga, Vinyasa, Jivamukti eller Hatha yoga for eksempel.

I en hverdag som hele tiden gir mye eksponering og valg, blir mange for stressa. Det vil si – stresset tar overhånd så man får en uhensiktsmessig respons i kropp og sinn. Noen blir slitne og trette, andre får angst og depresjoner. Fellesnevneren er at hverdagens utfordringer overgår mestringsevnen din. Da kan det være godt å vite at yoga kan hjelpe.

Lin et al (2011) fant at yoga gir en reduksjon i adrenalinnivåene i kroppen. Adrenalin er et hormon som frigis når vi trenger ekstra beredskap slik som økt hjertefrekvens og mer blod til musklene. Det kalles derfor "fight-or-flight"-stoffet, og er et objektivt mål på stress. Dette resultatet støttes gjennom forsøk som bruker subjektive spørreskjemaer for å måle effekten av yoga på stress (Michaelsen et al 2005).

Distraksjoner er fienden til konsentrasjon. I yoga lærer vi å takle distraksjoner – både eksterne som lyder og fysiske plager, og interne som vandrende tanker. I tillegg trener man på tilstedeværelse – målet er å være her og nå. Som menneske vil tankene hele tiden vandre til fortid, fremtid eller analyse av nåtid.

Med meditasjon blir vi bedre på å observere at tankene er på ville veier, så vi kan hente oss tilbake til oppgaven vi har foran oss.

Ikke så rart at forskning underbygger dette – yoga gir økt konsentrasjon, oppmerksomhet, informasjonsprossesering og hukommelse, og har blitt vist å øke dine akademiske prestasjoner (Kauts et al 2009; Nemati et al 2013; Chandla et al 2013; Subramanya et al 2009; Saoji et al 2009).

Over har du bevis på at yoga kan gjøre deg sterkere, mykere, mer konsentrert, mindre stressa og mer balansert - ønsker du kanskje å prøve selv?