Rabdomyolyse og trening: Årsaker, symptomer og behandling

Rabdo kan skje på grunn av eksterne faktorer som for eksempel brannskader, bilulykker (støtskader), narkotikabruk eller ekstrem kulde/hete, men det går også an å få det ved for hard trening.

Treningspåført, eller treningsindusert, rabdomyolyse skjer oftest med folk som er dehydrert eller ikke er vant til å trene hardt. Det er gjerne folk som var veltrente og sterke i ungdommen, og som tror at kroppen tåler like mye etter at den ikke har trent på 10-20 år. Dårlig form og stor vilje er en farlig kombinasjon, derfor anbefaler vi sterkt å ta noen PT-timer i starten slik at du får justert ambisjonsnivået ditt til hva kroppen din egentlig tåler.

Det skal litt til for at godt trente folk kan går på en smell, men om de presser seg for hardt og andre faktorer også spiller inn kan det gå galt. Og det er stadig flere som presser seg litt for mye.

Medvirkende årsaker til rabdomyolyse:

Denne listen er på ingen måte uttømmende og om du har noen som helst genetisk eller medisinsk tilstand, eller tar noen medisiner bør du ta en prat med fastlegen før du setter i gang med hardtrening.

Det er ikke slik at noen øvelser er mer farlige enn andre, men rabdomyolyse ses ofte i sammenheng med eksentrisk trening – det vil si at en holder igjen (slipper ned) vekten i stedet for å løfte.

Crossfit, boot camps og andre harde treningsformer der det er mye hopp og ekstrem muskelbruk blir nevnt som typiske treningsformer der rabdomyolyse oppstår, men det har nok like mye å gjøre med at det er treningsformer som tiltrekker seg en del viljesterke mennesker.

En god instruktør vil fort se hvor mye den enkelte bør presse seg.

Hele poenget med styrketrening er å ødelegge musklene bittelitt, slik at kroppen kan reparere dem og gjør dem sterkere. Derfor kan en del av symptomene være ganske like vanlig stølhet og treningsverk.

De vanlige symptomene på rabdomyolyse er:

Rabdo-forskerne Tracy J. Brudvig og Patricia I. Fitzgerald ved Saint Francis University i Pennsylvania foreslår denne beslutningsprosessen om du mistenker rabdo:

Det er altså spesielt den mørkebrune urinen du skal se etter. Har du det må du komme deg til lege med en gang. Legen vil ta tester og avdekke om du har for høye verdier av enzymet kreatinkinase eller proteinet myoglobin. Rabdo gir høye verdier av disse.

Raskere vei tilbake til et aktiv liv med fysioterapi - sjekk hvilke SATS-sentre som har tilbud om fysioterapi.

Vi skriver ikke denne artikkelen for at du skal bli redd for å ta i når du trener.

Kroppen må presses for å bli sterkere. Men for at trening skal være gøy så må den også skje innenfor trygge rammer og med kompetanse tilgjengelig. Derfor har SATS alltid bemannede sentere og legger stor vekt på at instruktører og PT-er skal ha god trening i å se den enkeltes forutsetninger og behov.

Mer om å trene med personlig trener (PT)

Det viktigste rådet er kanskje å sørge for at du trener jevnlig i stedet for å ta skippertak. En trent kropp tåler påkjenninger bedre. Regelmessig trening gjør deg også bedre kjent med kroppen din og du lærer hvor langt du kan presse deg. 

Les også: Derfor bør du bli medlem på SATS

Legen vil se og kjenne på de større skjelettmuskelgruppen i kroppen din for å sjekke ømhet og din respons. De vil også utføre urin og blodprøver for å bestemme muskel- og nyrehelse og bekrefte en diagnose:

Forhøyede nivåer av disse stoffene er tegn på muskelskade.

Hvis det oppdages tidlig kan rhabdomyolyse behandles uten langvarig skade på nyrene. Enten ved intravenøs hydrering som skyller ut myoglobinet fra nyrene eller ved medisinering. Hvis nyreskade og akutt nyresvikt allerede har startet, må du kanskje få dialyse. Under dialyse blir blod tatt ut av kroppen og rengjort i en spesiell maskin for å fjerne avfallsprodukter.

Du kan hjelpe rekonvalensensen ved å hvile godt og holde deg godt hydrert.

Vi må presisere at all behandling skal gjøres i samråd med lege. Ikke prøv å helbrede deg selv. Flere av symptomene og komplikasjonene av rabdomyolyse er alvorlige og kan resultere i død hvis du ikke får behandling.

Hvis du virkelig vil gå i dybden på behandling av rabdo anbefaler vi denne artikkelen fra New England Journal of Medicine (engelsk).

Hvis rabdomyolyse blir tatt tidlig, kan du unngå store komplikasjoner og gå tilbake til normal helse etter få uker. 

Dette avhenger selvsagt av hvor hardt du er rammet og må gjøres i samråd med legen som kjenner din tilstand, og som er trygg på at blodverdiene dine er normalisert.

Men det er noe forskning på det og noen prinsipper vi kan nevne. Det viktigste er å ta det rolig og ha fokus på å bli frisk. Det vil ta måneder å komme tilbake til der du var.

Fase 1 (1 til 3 uker etter diagnosen):

Rolig bevegelsestrening. Ikke bli andpusten. Ikke bruk vekter/motstand. Målet her er bare å få bevegelighet i musklene.

Fase 2:

Når du har fått bevegelighet i musklene, kan du begynne med lett, lett aerobisk trening. Begynn med 5 minutter og bygg gradvis dag for dag opp til 15 minutter. Sørg for at innstillingene på romaskin/sykkel/annet er satt til lavest mulig motstand og øk etterhvert. 

Fase 3:

Nå kan du begynne med dynamisk (ikke statisk) trening av de skadde musklene. En rabdo-skadet muskel vil være betydelig svekket, så du må antagelig finne alternative måter å trene dem på. Følg veldig godt med på stølhet/ømhet og la det gå et døgn mellom hver økt. 

Etterhvert kan du øke belastningen, og sakte komme tilbake til full styrke.I Journal of Athletic Training er det en god artikkel med mer detaljer om opptrening (engelsk). 

Kilder: