De vanligste løpeskadene og behandling av dem

Publisert 04.04.2025

Endelig er løpesesongen i gang! Bar bakke, solfylte dager og kommende løpskonkurranser kicker løpesesongen i gang for mange. De seneste årene har det vært en enorm løpebølge. Det har vært en voksende interesse for en treningsform som er tilgjengelig rett utenfor ytterdøra, og mange har fått kjent på løpegleden også i konkurranseform. Løping er en enkel og effektiv treningsform som gir utallige positive helsegevinster både fysisk og mentalt, men økt løpsmengde i løpesesongen kan også gi økt risiko for skade.

I muskel- og skjelettfeltet deler vi ofte skader i akutte skader og belastningsskader. Akutte skader har en klar skadehendelse og en plutselig symptomdebut, mens belastningsskader er plager og smerter som kommer over tid grunnet overbelastning. De fleste løpeskader er belastningsskader, og kommer av at man har oversteget vevets tåleevne/kapasitet. Årsaken til at skaden oppstår kan være kompleks, men ofte er en del av årsaken at løpsmengden og/eller intensiteten har blitt økt for fort. I tillegg kan restitusjon, ernæring, totalbelastning i trening og hverdag, stress og andre psyko-sosiale faktorer være relevant å kartlegge ved skade.

Noen av de vanligste løpsrelaterte plagene er knesmerter/patellofemorale smerter, beinhinnebetennelse, akilles tendinopati, «runners knee» og plantar fasciitt. Les videre for å lære litt mer om hver av disse skadene.

Patellofemorale smerter er en samlebetegnelse for fremre knesmerter som sitter under og rundt kneskålen (patella), der man ikke har en spesifikk anatomisk årsak til smerten, såkalte uspesifikke smerter. Dette er en av de vanligste formene for knesymptomer, der smerte er kroppens signal om å ta det litt med ro. Smertene er ofte diffuse, men kan også være mer intensive eller av stikkende karakter. Symptomer kan fremprovoseres ved løping, gange i nedoverbakke/trapper, ved huksitting eller ved lengrevarende stillesitting. Anatomiske variasjoner og biomekaniske faktorer kan være potensielle risikofaktorer for å utvikle denne tilstanden.

Beinhinnebetennelse, på fagspråket kalt MTSS (Medialt Tibialt Stress Syndrom), er en overbelastning av leggbenets (tibia) benvev. Tilstanden gir ofte smerter på innsiden (medialt) av tibia. For mange vil symptomene være verst i starten av økten, bedres underveis, og deretter komme tilbake etter trening i en kortere periode. Har tilstanden blitt mer alvorlig kan man ha smerter ved daglig aktivitet som gange. Grunnen til at vi har gått bort ifra ordet «beinhinnebetennelse» er fordi ordet tilsier at det er en betennelse i området, noe det som oftest ikke er. Ved belastning skjer en naturlig prosess med nedbrytning og oppbygging av beinvev, med hensikt om å øke vevet toleranse for den aktiviteten kroppen utsettes for. Ved for høy belastning vil beinvevet brytes ned raskere enn det bygges opp, og beinvevet overbelastes. MTSS kan i verste fall utvikle seg til en stressreaksjon eller en stressfraktur (brudd), og bør derfor tas seriøst og behandles sammen med fagkyndig helsepersonell som en fysioterapeut.

Akilles tendinopati (for mange kjent som senebetennelse) er en overbelastning av akillessenen, og kan gi smerter enten i midtre eller nedre del av senen. Vi har gått bort ifra begrepet «betennelse» her også da det ofte ikke er tegn på betennelse i senen, men heller små mikrotraumer og strukturelle endringer i senevevet. Akillessenen forbinder de to store leggmusklene som har en avgjørende rolle i å skape kraft i løpssteget. Når belastningen på muskulatur øker i takt med økt intensitet, økt treningsvolum eller ved bakkeløp, vil potensielt belastningen på senen overgå vevets kapasitet. En akilles tendinopati vil ofte gi symptomer som morgenstivhet, oppvarmingssmerter og smerter når muskel/sene blir kald etter endt aktivitet.

«Runners knee», også kalt Iliotibial band syndrome, er knesmerter på utsiden av kneet, ofte også i nedre del av låret eller øvre del av leggbeinet. Ved belastning vil man komprimere vevet som sitter under en stor og tykk sene på utsiden av låret, og når belastningen blir for stor vil det kunne skape en irritasjon. Dette kan gi skarpe og intensive smerter, spesielt ved gange eller løping i nedoverbakke, eller typisk også ved løping på sti. Mange opplever at symptomene blir såpass plagsomme underveis i treningen at øktene må avbrytes.

Plantar fasciitt er en overbelastning av bindevevet kaldt plantarfascien under foten. Symptomer fremkommer som smerter under hæl og fotsåle/fotbue. Typisk symptomer er morgenstivhet/smerte, smerter ved de første skrittene etter stillesitting, oppvarmingssmerter ifm. aktivitet, og smerter etter endt aktivitet. Årsaken til denne diagnosen er enda ikke helt kjent, men stram/svak leggmuskulatur, manglende muskulær kontroll og faktorer relatert til belastning kan påvirke risikoen for å utvikle fotsmerter. Inaktive personer kan også få plantar fasciit. Symptomene er ofte forbundet med aktiviteter som gange og løping.

Behandlingen av disse plagene vil være forskjellig for de ulike diagnosene, og behandlingstiltak baseres på mange faktorer relatert til den individuelle person. Ved noen løpsrelaterte plager kan man fortsette løpingen, ofte med noen modifikasjoner når det gjelder løpstype, intensitet og treningsvolum. Ved andre plager bør løpingen utebli i en periode for å sikre muligheten for god vevstilheling og vellykket rehabilitering. Da alle ovennevnte plager er belastningsrelaterte, vil belastningsstyring logisk sett være en stor del av behandlingsplanen, sammen med andre tiltak som informasjon, veiledning i restitusjon og andre livsstilsfaktorer, styrkeøvelser og alternativ trening i skadeperioden. Våre fysioterapeuter kan hjelpe deg med å ta de rette valgene og legge opp en behandlingsplan tilpasset deg og dine forutsetninger.

Når en skade først har oppstått er det viktig å ta tak i problemet før det utvikler seg til noe langvarig som vil kunne holde deg tilbake fra treningen du elsker. Ta kontakt med en av våre dyktige fysioterapeuter for å få litt hjelp til å håndtere dine plager.